Antroposofiens verdisyn bygger på at menneskets individualitet er dets innerste kjerne. Denne kjernen bringer det nye og fremtidsrettede inn i verden. Rudolf Steiners forståelse av mennesket er i samsvar med reinkarnasjonsideen som innebærer at jeget utvikler seg gjennom gjentatte jordeliv. Individualiteten forbinder seg med kroppen og med verden gjennom vilje, følelse og tanke.
I hovedsak bygger steinerpedagogikken på to grunnleggende perspektiver. Det ene er betydningen av at det tankemessige, det emosjonelle og det handlingsmessige står i en fruktbar sammenheng.
Grunnlaget for læring og utvikling legges i viljeshandlinger, som relateres til følelsesmessige erfaringer som så knyttes til intellektuell læring. Hvordan man i barnehage og skole forholder seg til og ansporer vilje og følelse, danner grunnlag for den senere utvikling av selvstendig dømmekraft og tilegnelse av teoretisk kunnskap. Ideen om sammenhenger mellom kognitive, emosjonelle og viljesmessige elementer har helt siden Platon vært et kjent og praktisert pedagogisk prinsipp. Mest kjent er kanskje Pestalozzis tanker om hodets, hjertets og håndens læring.