De fleste barn har allerede gått i barnehagen i to år når de begynner på storbarnsavdelingen, og trenger derfor ingen innkjøring denne gangen. Det er som regel en annen avdeling i samme barnehage og de voksne og barna er kjent fra tidligere. Treåringen har vært på besøk på den nye avdelingen før overflytting så han/hun er kjent på avdelingen også.
Mens oppgaven hos de minste barna er å skape trygghet, vil oppgavene for barna over tre år være av mer pedagogisk karakter. Gjennom rammeplan for barnehagene setter samfunnet ved kommunene krav til barnehagen om læringsmål og de lager oppgavehefter og forslag til opplegg.
Steinerbarnehagene har sin egen læreplan som er godkjent for bruk i våre barnehager, og det betyr at vi kan fortsette å vektlegge bl a frileken som pedagogisk virkemiddel. Kravet om begrepsinnlæring og mengde- og tallforståelse kan vi likevel ikke overse, men vi kan få gjøre det på vår måte. I tillegg til alle andre oppgaver i barnehagen er det også vår oppgave å gjøre barna i stand til å tilegne seg læring, vi må gjøre dem skolemodne som det ble sagt tidligere.
Det de trenger for å utvikle seg, spesielt i det siste året i barnehagen er bevegelse med motoriske utfordringer, de trenger fortellinger som stimulerer den indre forestillingsevne, mange folkeeventyr er egnet til dette.
Det store barnehagebarnet trenger bekreftelse på egen mestring og utfordringer til å løse selvstendige oppgaver som øker deres selvtillit og styrker overgangen til neste syvårsperiode.
Mens det lille barnet etterligner ved at det prøver å gjøre ting akkurat på en slik måte som den voksne, ytrer etterligningen hos 5-6åringen på en ny måte som kan kalles forestillings-etterligning.
Mens det lille barnet gjør samme bevegelse eller handling vil det større barnet mer ta etterligningen inn i sine forestillinger.
Barnets evne til å orientere seg i det sosiale våkner, det tar gjerne førende roller i leken og veileder de yngre barna. Ønske om å vise omsorg og hjelpsomhet våkner. Barnet har klare mål for sin lek og klare indre bilder.