Steinerpedagogikken ble grunnlagt av Rudolf Steiner da han etter oppfordring fra tobakksfabrikanten Waldorf-Astoria etablerte en skole for barna til tobakksfabrikkens medarbeidere. Fabrikkeieren selv var en av de mange som fulgte Steiner på hans mange foredragsturneer rundt om i verden, og på grunnlag av denne kunnskapen ønsket han en slik pedagogikk for sine medarbeidere og deres barn. Slik ble den første skole til i Tyskland i 1919. Ut over pedagogikk gav Steiner impulser til legevitenskap (komplementærmedisin), biodynamisk jordbruk, bankvirksomhet og organisk arkitektur.
Det er etablert Steinerskoler og Steinerbarnehager nesten overalt i verden. I Norge er det omring 50 barnehager og mer enn 30 Steinerskoler. Pedagogikken baserer seg på menneskekunnskap ut fra Rudolf Steiners antroposofi, en filosofisk retning som handler om visdom om mennesket.
Ut fra den antroposofiske menneskekunnskap og menneskesyn skaper vi pedagogikken i barnehagen. Steinerpedagogikken er en metode der vi ser på det lille barnet som et fullverdig menneske, som et rytmisk, etterlignende og sansende vesen. Ut fra denne kunnskap og holdning former vi dagen og omgivelsene rundt barnet, formidler aktiviteter samt ukes- og årsrytmen for barnet.
Leken har stor plass i vår pedagogikk; frileken, hvor forholdene er lagt til rette slik at barnet og barna sammen skaper sin lek. Med enkle, men gjennomtenkt leketøy i gode materialer kan barna selv skape det de trenger. De voksne har sine gjøremål: matlaging, reparasjoner, snekring, sying og vasking, mens barna leker. De voksne gjør sine oppgaver og har samtidig et våkent øye med på leken. Gjennom å være i forkant og se og følge en utvikling kan den voksne veilede hvis leken kjører seg fast eller konflikt er i emning. Slik kan barna lære konfliktløsning og sosialt samspill gjennom lek og årvåken veiledning.
Leken er viktig og vi gir den mye tid. Det tar tid å komme inn i god lek og det er kun gjennom lek barna opparbeider seg «lekekompetanse». Vi kan veilede, men unngår lange forklaringer og tror på handling, opplevelser og eksempelets makt.
Barnet i første sjuårsperiode er et etterlignende, et hermende vesen. Alt vi kan utføre av meningsfylte bevegelser og handlinger sanser barnet og opptar i sin konstitusjon. Barna sanser vår intensjon og vår tanke, ikke kun de synlige handlinger, og opptar dem i seg som etterligning. De sanser det vi er, ikke kun det vi ønsker at de skal plukke opp. Dette setter store krav til de voksne i barnehagen, og vi arbeider hver dag og hver natt på vår streben etter å bli et etterligningsverdig menneske.
«Ringen» er den styrte leken som er ledet av en voksen. Her lekes det med sanger, regler, vers og dans som den voksne legger opp til. Håndverk eller kunstneriske aktiviteter som modellering med bivoks, tegning, klipping, maling finner vi også tid til. Dersom vi skal lage noe med ull blir ullen kardet av de største barna før den er klar til bruk. Forskjellige naturmaterialer blir tatt i bruk; slik kan barna oppleve dem og lære hvordan de skal behandles og hva de kan brukes til.